Vindistriktet Ahr – Tysklands bortgjemte perle

Hånden i været den som kjenner til vindistriktet Ahr! Her forventer jeg ikke mange hender, men mange nordmenn stiftet bekjentskap med området gjennom nyhetene sommeren 2021, da Ahr-dalen var det området som ble verst rammet av flommen som preget nyhetsbildet i flere uker. Landsbyen Bad Neuenahr-Ahrweiler, der mange av dalens vinbønder bor, ble nærmest vasket vekk av vannet. Dette var selvsagt en katastrofe for vinbøndene, og mye av vinen som var under produksjon ble ødelagt. Heldigvis ble selve vinmarkene i beskjeden grad rammet, på grunn av beliggenheten i dalsidene, og dermed er det mulig å fortsette vinproduksjonen.

Vindistriktet Ahr ligger langs elven med samme navn, i grenseområdet mellom delstatene Nordrhein-Westfalen og Rheinland-Pfalz (selve appellasjonen ligger i sin helhet i sistnevnte delstat). Nærmeste storby er den tidligere hovedstaden i Vest-Tyskland, Bonn, som ligger kun 30 km mot nord. Delstaten Rheinland-Pfalz domineres av kupert åslandskap og skog, og rent topografisk er to av Tysklands meste kjente elver, Mosel og Rhinen, med på å definere inntrykket av delstaten. Fem av Tysklands definerte vindistrikter, Ahr, Mittelrhein, Mosel-Saar-Ruwer, Nahe og Rheinhessen, ligger i Rheinland-Pfalz, og sammen med Mittelrhein, er Ahr det distriktet som ligger lengst mot nord.

Det har vært dyrket vindruer i Ahr-dalen helt siden romerne anla terrasser langs de bratte åssidene, og det har tradisjonelt vært antatt at romerne plantet de første vinstokkene i den delen av dalen som har fått navnet Kräuterberg. Denne hypotesen ble styrket da man for noen år siden gravde ut romerske ruiner rett ved dette stedet. De som kan tysk, vet Kräuter er krydder på norsk. Det sies at romerne valgte å plante vindruer ved dette stedet fordi de fant ut at jordsmonnet på toppen av åssiden var spesielt fruktbart og egnet seg svært godt til dyrking av forskjellige urter. Kräuterberg er i tillegg et av de bratteste stedene i hele dalen, og når jeg står nederst i åssiden og kikker oppover den stupbratte åssiden, med alle sine terrasser anlagt for vitikultur, renner barndommens minner fra tegneserien Asterix meg i hu. ”Romerne er fullstendig sprø!” (sitat Obelix). Ettertiden har vist at romerne kanskje ikke var så sprø likevel, for det er i området rundt Kräuterberg de fleste vinmarkene som har fått status som grosses Gewächs, befinner seg. Dette er det samme som grand cru på fransk, og det er en betegnelse som kun brukes om de aller beste vinmarkene. I dag finnes det flere hundre registrerte vinbønder (310), altså de som eier vinmark og dyrker vindruer. Det er langt færre vinprodusenter, for de fleste vinbøndene leverer druene sine til kooperativer. Hver bonde har i gjennomsnitt et svært beskjedent dyrkningsareal, kanskje ned mot ett hektar. Det er et areal som er i minste laget til å drive kommersiell vinproduksjon, spesielt hvis man dyrker forskjellige druesorter.

Med et totalt dyrket areal på kun 530 hektar, er Ahr et av Tysklands minste vindistrikter. Ahr består av vinmarker som ligger rett ved elven, og grovt sett kan man si at appellasjonen ligger mellom landsbyene Altenahr og Bad-Neuenahr Ahrweiler, med en total avstand på 15 km. Kun Sachsen, som ligger i det tidligere Øst-Tyskland, og Hessische Bergstrasse er mindre. Den betydelig mer kjente naboen i sør, Mosel, har til sammenlikning et dyrket areal på 9.500 hektar. Det er imidlertid ikke bare størrelsen som gjør Ahr til en kuriositet innen vinens verden. Her dyrkes nemlig i hovedsak rødvinsdruer, og det er – sammen med noen områder i Sør-England – verdens nordligste område for dyrking av rødvinsdruer. Vi skal komme nærmere tilbake til hva som gjør det mulig å produsere rødvin kommersielt av druer dyrket så langt mot nord, nemlig topografien i området.

Utenfor den engere krets av vinentusiaster og profesjonelle er Ahr helt ukjent blant nordmenn. Det er ganske naturlig, fordi det inntil ganske nylig ikke har vært mulig å få tak i vin fra Ahr på polet. I tillegg er Tyskland blant nordmenn mest kjent som et hvitvinsland, og mange her til lands rynker skeptisk på nesen av tysk rødvin. Det er synd, for mye tysk rødvin er betraktelig bedre enn sitt rykte, og noen av de bedre representantene for tysk rødvin kommer fra nettopp Ahr.

I Ahr-dalen er det kun i sørhellingene man kan dyrke druer!

Nordmenn flest er som kjent rødvinsentusiaster. Hvis det ikke byr seg muligheter til å stifte bekjentskap med tysk rødvin her på berget, hvorfor ikke ta skjeen i egen hånd og oppsøke kildene? Det er for eksempel veldig enkelt og greit å reise til Ahr fra Norge. Fra Gardermoen tar det to timer å reise med fly til Düsseldorf (det går direktefly hver dag), og derfra reiser man videre i ca. én time med bil. Det er med andre ord et av de vindistriktene i Europa som er lettest tilgjengelig for nordmenn. Nå skal det innrømmes at dette dalføret nok har begrenset interesse utover det at det lages kvalitetsvin der. Ahr-dalen er et sammenhengende belte av tett skog og vinmarker som brytes opp av små landsbyer som virker søvnige og ikke er spesielt sjarmerende. Men for vinentusiaster med sans for pinot noir – en druesort som i Tyskland heter spätburgunder – er det nok å ta av. Spätburgunder okkuperer over 60 % av Ahr-dalens totale dyrkningsareal, og denne andelen er mye høyere enn hva vi finner for spätburgunder i noe annet distrikt i Tyskland. Disse vinene smaker riktignok ganske annerledes sammenliknet med de eksemplarene av pinot noir som vi kjenner fra Burgund, men det gjør dem bare mer interessante i mine øyne. Mye av forklaringen på denne forskjellen ligger i jordsmonnet. Her i Ahr er jordsmonnet preget av skifer, mens jordsmonnet i Côte d’Or består av kalkstein og leire, i forskjellige blandingsforhold. De eksemplene av spätburgunder som ble smakt under oppholdet i Ahr, var svært mineralske sammenliknet med det undertegnede kjenner til fra Burgund. Ahr er det eneste stedet i verden der pinot noir dyrkes i et skiferdominert jordsmonn, og dette er med på å gi spätburgundere i Ahr et uttrykk som man ikke finner i pinot noir fra andre steder i verden. Disse vinene er generelt mer mineralske og gir et kraftigere inntrykk på ganen enn det man forventer seg av pinot noir.

Elven Ahr har sitt utspring i Eifel som er et høydedrag langs grenseområdet mellom Tyskland og Belgia, og den munner ut i Rhinen i nærheten av landsbyen Sinzig, ca. 40 km nord for Koblenz, der elven Mosel har sitt utløp. Ahr-dalen har også samme type jordsmonn som man finner i Mosel-dalen. Begge elvene har gravd seg dypt ned i berggrunnen av skifer og dannet bratte V-daler, men i motsetning til sin storesøster er elven Ahr svært beskjeden av størrelse. Der den renner gjennom landsbyen Rech, som ligger sentralt plassert i appellasjonen, er Ahr mer for en liten bekk å regne. Elveløpet er totalt ca. 90 km, og det ligger i sin helhet nord for den femtiende breddegrad. Det siste er interessant fordi det betyr at vindistriktet Ahr ligger nord for det som regnes som grensen for hvor det er mulig å dyrke vindruer på kommersielt grunnlag. Når vi i tillegg vet at mesteparten av druene som dyrkes i dette distriktet er rødvinsdruer – som normalt krever varmere klima enn druer for hvitvin – forteller det oss at det må være spesielle lokale klimatiske forhold som begunstiger vinbøndene her i dalen.

Ahr-dalen er kjent for sitt jordsmonn som består av skiferstein.

Som tidligere nevnt er åssidene til dels svært bratte, og her kommer vi inn på en del av forklaringen på hvordan det er mulig å produsere rødvin av god kvalitet i denne dalen. Den trange V-formede Ahr-dalen holder godt på varmen om sommeren, for det er lite gjennomtrekk av svalende – eller kjølende – vind her. I tillegg består åssidene av et skiferholdig jordsmonn, og går man nært innpå vinmarkene, vil man se at toppdekket nesten utelukkende består av skifer – små og skarpe steiner. Stein har som kjent gode egenskaper med hensyn til å magasinere energien fra solen, og steinen vil fortsette å varme de umiddelbare omgivelsene etter at solen har forsvunnet. Dette betyr igjen at den delen av dalføret som vender sørover bevarer varmen fra solen lenge etter at den har gått ned bak åskammen. Fra andre vindistrikter har vi lært at for eksempel vinmarker med sørlig eller sørøstlig eksposisjon ligger best til for dyrking av druer til kvalitetsvin. Fra vinmarker med mindre heldig plassering kommer det druer som brukes til mer ordinær vin. I Ahr imidlertid, er det simpelthen slik: I de delene av dalen der åssidene er heldig plassert i forhold til solen kan man dyrke vindruer. Man kan til og med dyrke vindruer av høy kvalitet. I alle andre deler av dalen kan man derimot bare glemme å dyrke vindruer i det hele tatt! I denne forbindelse bør det nevnes at Ahr-dalen går mer eller mindre rett i øst/vest retning. Dette betyr at på den ene siden av dalen kan man se vinmarker, mens det på den andre delen av dalen er tett skog. Et annet forhold – ikke ukjent fra andre distrikter, men svært avgjørende i Ahr – er at det på toppen av åssidene er et helt annet klima enn nede i dalen. Her er vinkelen som solstrålene treffer bakken med, mindre gunstig, og det er mye kjøligere og mer trekkfullt. Denne forskjellen viser seg å være helt avgjørende i Ahr, så herfra vil man aldri kunne produsere vin med for eksempel betegnelsen «höher Ahr», slik de gjør i Côte d’Or (jf. sammenlikningen mellom Côtes de Beaune AOC og Hautes Côtes de Beaune AOC). Vi kan med andre ord konkludere med at selve Ahr-dalen har et mesoklima som er gunstig for vindruer og som er unikt sammenliknet med klimaet i resten av denne regionen.

Druesorten spätburgunder er allerede nevnt, men det er ikke den eneste røde druesorten som dyrkes her. De andre sortene som bør nevnes er frühburgunder, portugieser og dornfelder. Frühburgunder er en mutant av spätburgunder, men den tåler enda kjøligere klima og modner tidligere, derav navnet. Smaksmessig minner frühburgunder mye om sin slektning, men viner av denne druen er gjennomgående mer syrlige og har et noe annerledes aromaspekter. Dette betyr imidlertid ikke at viner av frühburgunder er spinkle. Vinprodusenten Jean Stodden das Rotweingut lager en frühburgunder fra vinmarken Recher Herrenberg, som er en grosses Gewächs vinmark, som lagres i 50 % eik og tåler det godt. Dyrkningsarealet for frühburgunder i Ahr er på totalt 60 hektar, og den dyrkes gjerne i de kjøligere delene av vinmarkene, der hvor spätburgunder ikke egner seg like bra. Av hvitvinsdruer dyrkes det i Ahr – som i resten av Tyskland – først og fremst riesling og müller-thurgau.

Meike Meyer-Näkel

Under min tur gjennom Ahr-dalen besøkte jeg vinprodusentene Weingut Meyer-Näkel, som av mange regnes som den fremste vinprodusenten i Ahr; Jean Stodden das Rotweingut, som en god representant for den nye generasjonen av tyske vinprodusenter; og Winzergenossenschaft Mayschoss, som et eksempel på kooperativene som har hatt så stor betydning for vinbøndene i Ahr. Disse produsentene holder til i hver sin landsby oppover dalføret, henholdsvis Dernau, Rech og Mayschoss. Jeg kommer tilbake med en nærmere presentasjon av vinprodusentene i Ahr ved en senere anledning. Følg med!